Denne saken er fra dagens Dagens Næringsliv (7. mars 2012)
Forfatter: KJETIL B. ALSTADHEIM, KØBENHAVN KJETIL B.ALSTADHEIM København
Energiplan: Mens den rødgrønne regjeringen i Norge krangler om ny klimamelding, skjerper Danmark sin klimapolitikk. Klima hjemme: Ð Jeg vil heller investere i klimatiltak hjemme enn i Kina, sier klima- og energiminister Martin Lidegaard.
Den nye rødgrønne regjeringen i Danmark sliter på meningsmålingene.
Samtidig ligger det an til at den snart kan få en av sine første store seire: Et nytt energiforlik med et mål om at Danmark i 2050 ikke lenger skal bruke fossile energikilder Ð altså kull, olje og gass.
- Hvis det lykkes å lande et energiforlik, blir det et lite stykke dansk energihistorie, sier Martin Lidegaard (45).
Han er klima- og energiminister Ð og er altså både Erik Solheim og Ola Borten Moe på en gang. Men han høres mest ut som Solheim. For mens statsminister Jens Stoltenberg bremser på norske klimatiltak, går den danske sosialdemokratiske statsministeren Helle Thorning Schmidt inn for å skjerpe danske klimamål.
- På åtte år skal vi redusere våre CO2-utslipp med 40 prosent, vi gjør en historisk innsats på energieffektivisering og en historisk innsats på fornybar energi, sier Lidegaard.
Skjerpet mål
Målet om 40 prosent kutt i utslipp av klimagassene i 2020 sammenlignet med 1990 er en skjerpelse av det tidligere danske klimamålet om 30 prosent. Med energipakken «Vores energi» har regjeringen presentert planer om kutt på 35 prosent. Senere i år skal det komme en klimamelding som forteller hvordan de siste fem prosentene skal tas.
- Vi er jo et lite land. Vi kan ikke redde klimaet alene. Men vi gjør dette fordi vi gjerne vil bevise at det å omstille samfunnet Ð den grønne omstilling Ð er ikke i motsetning til god økonomi. Det er en forutsetning for en god økonomi, sier Lidegaard.
På kontoret har han utsikt rett til «Borgen» og Statsministeriet. Han legger en kurve på bordet foran seg. Han sier den er hans favorittgraf. Den viser utviklingen av råvarepriser siden 1900.
- Hele historien fra år 1900, er fallende råvarepriser. Men de siste ti årene er ressursprisene steget mer enn de falt på 100 år. Så fremtidens vinnernasjoner og vinnerbedrifter blir de som er ressurseffektive. Derfor er jeg overbevist om at de skrittene vi tar nå sannsynligvis er de beste investeringer vi har gjort i Danmarks historie, sier han.
- Bør Norge, som olje- og gasseksportør, bli bekymret når dere sier at det i Danmark skal være slutt med fossil energi fra 2050?
- Jeg tror Norge kan ta det helt rolig. Det er mange ting å bekymre seg for, men norsk økonomi er ikke blant dem, sier han og ler hjertelig.
Kutter hjemme
Energipakken vil føre til tiltak også i sektorer som er omfattet av EUs system for klimakvoter, blant annet kraftsektoren. Lidegaard innrømmer at det betyr at utslippene samlet sett ikke vil gå ned. Hvis danske bedrifter slipper ut mindre og trenger færre kvoter, kan kvotene selges og utslippene øke et annet sted i Europa. Han mener likevel det er riktig.
- Vi gjør dette dels på grunn av klimaet og dels på grunn av forsyningssikkerheten. Det vil si at vi ikke alene kan kikke på klimaeffekten, men også på hva det gjør med vår økonomi og vår sårbarhet for energiprisene. Så det er mer enn bare klima i det for oss, sier han.
Men selv om det bare handlet om klimaet, mener han det ville vært riktig.
- Isolert sett er det riktig at frem til 2020 har det ikke noen klimaeffekt. Men hvis vi skal kunne redusere utslippene med 30 og 40 prosent i Europa etter 2020, så krever det at vi løpende investerer i de riktige produksjonsformer. Det er veldig, veldig kortsiktig å si at vi kan sette oss ned fordi kvotemarkedet er her, sier han.
Den danske ministeren tar et oppgjør med økonomer som bruker kvotesystemet som argument for ikke å sette inn andre tiltak.
- Jeg har svært vanskelig for å forstå de økonomene som viser til kvotesystemet og sier: «Så setter vi oss bare ned og gjør ingenting frem til 2020″. For etter 2020 er jo alle enige om at CO2-reduksjonen skal være enda større. De neste åtteÐni år vil det være masse eldre kraftverk i Danmark som skal enten fornyes eller skiftes ut, eller vi kan legge pengene i andre energiformer. Det vil jo være hull i hodet å bygge nye kullkraftverk i Danmark når våre gamle er blitt for gamle, sier han.
- Men per i dag kunne du fått mange flere tonn i utslippskutt hvis du brukte de samme pengene på regnskogbevaring eller tiltak i Kina?
- Jeg vil heller Ð hvis jeg skulle velge Ð investere i dansk energisektor, i energieffektivitet og i forsyningssikkerhet og danske arbeidsplasser enn å bruke pengene andre steder. Heldigvis er det ikke et enten eller. Men jeg tror det vil være en skikkelig, skikkelig dårlig forretning for Danmark hvis vi Ð når vi skal kutte 40 prosent i 2020 Ð kjøper halvparten i Kina, sier han.
Hilsen til Norge
Mens den rødgrønne regjeringen i Norge diskuterer hvorvidt to tredjedeler av klimakuttene skal tas hjemme eller ei, vil Lidegaard gjøre alt hjemme.
- Hvis vi kjøpte halvparten av CO2-reduksjonene i Kina, ville vi investere i at Kina ble mer energieffektivt, i at Kina ble mindre avhengig av fossile brensler. Jeg er ikke i tvil om at det tjener danske bedrifter at de blir mer effektive og mindre sårbare overfor stigende priser.
- Men den umiddelbare effekten er vel at danske bedrifter får en ekstra belastning som deres konkurrenter i resten av EU ikke har?
- Det er meget begrenset. Det er riktig at det er en investering. Og det har en pris å gjøre noe. Men saken er at det har også en pris å la være. Det å gjøre ingenting er den største bjørnetjeneste vi kan gjøre våre bedrifter, sier han.
- Hva er din hilsen til dine nor-ske kolleger, som nå forhandler om en ny klimamelding?
- Man skal være varsom med å gi sine kolleger råd i min posisjon, særlig når vi har formannskapet i EU. Men våre analyser viser at de tiltakene som er mest økonomiske og mest holdbare på lang sikt, får vi ved å satse på hjemlige virkemidler. Jeg kan si at de pengene vi sparer allerede i 2020 er langt mer enn regningen. Derfor er jeg ikke i tvil om at for det danske samfunnet er det en bedre forretning å investere i tiltak hjemme, sier Lidegaard.
kjetil.alstadheim@dn.noDANMARKS ENERGIPAKKE MARTIN LIDEGAARD (45) Den nye danske regjeringen la frem energiplanen «Vores energi» i høst. Her er målene i planen: 2020: Halvparten av tradisjonelt forbruk av elektrisitet skal dekkes av vindkraft. 2030: Kull skal være utfaset av danske kraftverk. Oljefyrer skal være utfaset. 2035: Elektrisitets- og varmeforsyningen skal dekkes av fornybar energi. 2050: Hele energiforsyningen Ð elektrisitet, varme, industri og transport Ð skal være dekket av fornybar energi. n Klima- og energiminister i den nye danske regjeringen til Helle Thorning-Schmidt. Regjeringen består av Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti og Radikale Venstre. – Lidegaard tilhører Radikale Venstre. Han har tidligere sittet i Folketinget fra 2001 til 2007. – Fra 2008 og frem til han ble statsråd, var Lidegaard medstifter og arbeidende styreformann i den grønne tenketanken Concito. – En av hans brødre er Bo Lidegaard, som er ansvarlig redaktør i Politiken og som tidligere var departementsråd ved Statsministeriet.
klimagassutslippene i Norge i 2011. Tallene viser at vi har hatt en nedgang i utslippene fra 2010 til 2011 på 1,2 millioner tonn. Nedgangen skyldes først og fremst at det var en varm vinter i fjor og lave strømpriser, noe som ga mindre oljefyring. I tillegg gikk utslippene fra oljeindustrien litt ned, noe som skyldes mindre aktivitet. Den store vinneren er fastlandsindustrien, som fortsetter sin utslippsreduksjon.
for antall nye olje- og gassfunn på norsk sokkel. Dette er store funn som planlegges å bygges ut over de neste årene. Dette vil gi s utslippsvekst.
